挪威語/第一課
挪威語 | 目錄 - 引言 - 第一課 - 第二課 - 第三課
挪威語的發音可能與英語發音有很大不同。有三個額外的字母:æ、ø 和 å(有時寫成“aa”)。字母“æ”的發音類似於英語單詞“mad”中的字母“a”。字母“ø”的發音類似於“e”和“u”的組合。這種聲音在法語單詞中很突出,例如在“peu”和“deux”中。字母“å”的發音類似於“aw”。發出這個聲音的最佳方法是,將你的嘴巴張開,就像你要說英語中的短“o”音一樣,但接著發出英語中的“a”音。挪威語的發音中還有其他變化。字母“s”在字母“l”之後或字母“r”之後變成“sh”音(例如,norsk 的發音是“norshk”)。字母“r”的發音類似於西班牙語中的“r”,但從未捲舌。挪威語中的“r”音,只是將舌頭輕輕地拍打在硬顎上一次。字母“g”的發音類似於“good”中的“g”,但在 i 或 j 之前像“yes”中的“y”,在一些單詞的末尾則不發音。字母“j”類似於英語字母“y”。字母“d”的發音類似於英語中的“d”,但在大多數情況下,在音節的末尾或單詞的末尾不發音。字母“q”、“w”、“z”、“x”和“c”通常只出現在外來詞中,在挪威語中沒有實際功能。
Arne: God Dag! (Goo dahg)
Bente: God Dag! Hvordan har du det? (Goo dahg! Vor-DAN har deuh deh?)
Arne: Jeg har det bra, takk. Og du? (Yai har deh bra, takk. Aw doo?)
Bente: Bare bra, takk. (Ba-reh bra, takk)
Arne: Hva gjør du? (va yuhr doo?)
Bente: Jeg studerer. (Yai stu-derer.)
Bare [Ba-re]: 僅僅/只是
Bra [bra]: 好/不錯
Dag [dag]: 天
Det [deh]: 它
Du [doo]: 你
Gjør [yuhr]: 做
God [goo]: 好
Har [har]: 有
Hva [va]: 什麼
Hvordan [vor-DAHN]: 怎麼樣
Jeg [yai]: 我
Og [aw]: 還有
Studerer [stu-DARE-er]: 學習
Takk [tahk]: 謝謝
Hva gjør du? - 你在做什麼?
Hvordan har du det? - 你好嗎?(直譯:你怎麼樣?)
Jeg har det bra. - 我很好。(直譯:我很好)
God Dag: - 早晨好(直譯:美好的一天)
將以下挪威語單詞/短語翻譯成英語。
1 - Jeg har det bra
2 - Du
3 - Hva
4 - God Dag
5 - Takk
這裡還有幾個詞,可以增加你的挪威語詞彙量。
Engelsk [en-GELSK]: 英語
Norsk [norshk]: 挪威語
Norge [nor-GAH]: 挪威
Oslo [Osh-lo]: 奧斯陸(挪威首都)
你現在應該能夠比較輕鬆地理解這段對話了。
Bente: God Dag!
Arne: God Dag! Hva gjør du?
Bente: Jeg studerer.
Arne: Hva studerer du?
Bente: Jeg studerer norsk. Og du? Hva studerer du?
Arne: Jeg studerer engelsk.
Emma: Hei! Jeg er norsk.
Bjørn: Hei, jeg er også norsk.
Emma: Hvor bor du?
Bjørn: Jeg bor i Oslo. Hvor bor du?
Emma: Jeg bor i Bergen, men jeg kommer fra Tromsø.
Bjørn: Hvor er Tromsø?
Emma: Tromsø er i Nord-Norge.
Bergen [BAR-yen]: 卑爾根,挪威西海岸的一個大城市
Bor [boor]: 居住/生活
Er [ar]: 是/是
Fra [fra]: 來自
Hei [hai]: 嗨/你好
Hvor [voor]: 哪裡
I [ee]: 在
Kommer [COME-mer]: 來/來自
Men [men]: 但是
Nord [noort]: 北方
Nord-Norge [noort-nor-gah]: 挪威北部
Også [OH-saw]: 也
Tromsø [TROHM-seuh]: 特羅姆瑟,挪威北部的一個城市。
Jeg kommer fra... 我來自...
Jeg bor i... 我住在...
Hvor kommer du fra? 你來自哪裡?
Hvor bor du? 你住在哪裡?
在挪威語中,每個名詞(人、地方、事物或概念)都有一個性別。挪威語有三種性別 - 男、女和中。挪威語中使用的女性名詞很少,許多人直接將它們視為男性名詞,因此在本課程中,我們將男性和女性性別合併為“普通性別”。
下面是兩個名詞 - 一箇中性名詞,一個普通名詞。
Vin [veen]: 葡萄酒
Øl [euhl]: 啤酒
Vin 是普通名詞,而 Øl 是中性名詞。為什麼這很重要?因為這會影響你使用這些詞的方式。舉個例子,挪威語中的“一”可以是“en”或“ett”。
En vin [en veen]: 一杯酒 [yī bēi jiǔ]
Ett øl [et euhl]: 一杯啤酒 [yī bēi píjiǔ]
陽性詞用“en”表示單數,而中性詞用“ett”表示單數。我們將在後面詳細介紹性別。
在挪威語中,構成疑問句需要將動詞和名詞顛倒順序。例如...
Du kommer fra: 你來自 (陳述句) Kommer du fra: 你來自嗎? (疑問句,字面意思:你來自嗎)
你也可以透過新增疑問詞(什麼、哪裡、誰等)來構成疑問句。到目前為止,你已經學習了“hvordan”、“hva”和“hvor”這三個詞。
Hva lærer du? 你在學什麼? Hvordan har du det? 你好嗎? Hvor kommer du fra? 你來自哪裡?
將以下陳述句改寫為疑問句。
1. Du er norsk.
2. Jeg er engelsk.
3. Du bor i Bergen.
4. Du har det bra.
5. Du studerer engelsk i London.
6. Jeg kommer fra Norge.
7. Jeg heter ali.
(En) Kaffe [KAH-fuh]: 咖啡 [kāfēi]
(En) Fisk [fisk]: 魚 [yú]
Liker [LEE-care]: 喜歡 [xǐhuān]
根據你目前對挪威語的掌握,你應該能夠理解以下對話。
Emma: God Dag! Hvordan har du det?
Bjørn: Bare bra, takk. Og du?
Emma: Jeg har det bra. Hva har du?
Bjørn: Jeg har en fisk.
Emma: Liker du fisk?
Bjørn: Ja, jeg liker fisk. Liker du kjøtt?
Emma: Nei, men jeg liker kaffe.
Bjørn: Jeg liker også kaffe, og jeg liker øl og vin.
Emma: Hvor bor du?
Bjørn: Jeg bor i Oslo. Og du?
Emma: Jeg bor i Tromsø i Nord-Norge.